Katta, 39
Jeg har alltid hatt et elsk/hat-forhold til kroppen min. Jeg er 184 cm høy, og fram til langt over tretti, forsøkte jeg å gjøre meg mindre. Mer usynlig.
Da jeg stoppet å bry meg om hva andre rundt meg tenkte, fikk jeg endelig være meg selv
Da jeg var yngre hadde jeg mye komplekser fordi jeg alltid var den høye. Jeg tok en del medisiner som gjorde at jeg fikk mye vann i kroppen, som gjorde at jeg la på meg mye. Jeg fikk en åpenbaring etter at jeg var med på et annet fotoprosjekt, og når jeg fikk se de bildene tenkte jeg bare at jeg ikke kjente meg selv igjen og måtte skjerpe meg.
Puppene mine var i tillegg ganske store, så jeg følte at alle stirret på dem når jeg pratet med folk, og det er jo ikke noe man ønsker. Itillegg er jeg også høy, så jeg følte meg bare ikke vel i kroppen min. Nå derimot elsker jeg høyden min. Jeg er jo 184cm høy, og har fått bedre holdning etter trening.
Nå eier jeg høyden min
Jeg tror mange har fordommer mot mennesker med slikt utseende som jeg har, men realiteten er jo at jeg verken er særlig tøff eller skummel. Jeg bare liker tatoveringer.
